Kap 1 – En Lys Dag I Himmelriket
Det har seg nemlig sånn at jeg er på hvitevarer. Og i dag var min første dag. Opplæring. De tre første timene gikk på å dilte etter sjefsdama. Observere. Lære. Innta og tygge informasjonen som drops i solnedgang. Og her snakker vi the big stuff. Komfyrer. Oppvasksmaskiner. Vaskemaskiner. Kjøleskap. Tørketromler. You name it. Store verdier. Gigantiske verdier. Skummelt, men spennende. Funksjoner, masse funksjoner. Brytere, knapper. Blinkende lys og dioder.
Etter ei stund blei jeg latt for meg selv, og bestemte meg for å rydde litt i småelektrisk. Dra frem esker. Organisere. Rydde. Justere. Bestemt på å få det 100% herlig. Varetrykk. Som tatt ut av en spaghettiwestern, hvor stjerna til sheriffen skinner og reflekterer sola gjorde støvsugereskene det samme. Og da kom ho.
Kap 2 – Engelen I Mitt Liv
Den Perfekte Kunde. Ei dame på rundt 60 hadde forvilla seg inn i mi avdeling. Og jeg regner med at alt ho så var en gigantisk jersey med en kjekk selger i. Her snakker vi type XL. Jerseyen, altså. Uansett. Selv om jeg fingra med esker merket jeg i sidesynet at en kunde ankom meg. Kaldsvetten kom. Adrenalinet pumpet. Jeg skjønte at det var nå eller aldri. Ho sa følgende:
“Har dåkker sånne citruspresse?”
Hjertet dunka, og jeg kjente hvordan redselen fikk tak i meg. Hva om jeg ikke klarte å snakke? Hva om jeg bæsja helt komplett på leggen? Hva om… det kjentes ut som om pulsen skulle slå ut av underarmen min. Ta deg sammen gutt. Det finnes ingen utvei nå. Bevis din verd. Du har ingenting å tape.
“Ja… men du skjønn at æ e ny her.”
Hva skjer? Hadde underbevisstheten min planer om å gi salget til noen andre? Jeg er ny, greit nok, men faen heller. En citruspresse er en verdig motstander, men ikke en uslåelig en. Jeg tok meg sammen. Hostet og harket litt og fortsatte:
“Men følg nu mæ nedover her. Æ trur æ så den nede på en reol her…”
Jeg kom meg opp fra knærne, og trampet nedover. Forbi støvsugerposene. Fordi kaffetrakterene. Forbi eggkokerene. Riskokerene. Vannkokerene. Skjedde dette virkelig? Var dette mitt første salg? Jeg holdte fokus og fortsatte radrygget nedover radene mens Engelen fulgte meg.
Helt til jeg så den. Umulig å ta feil av. Matsui Citruspresse. The one and only. Jeg stoppet bestemt opp og pekte med seirende fingre på den.

“Her har du den. Matsui Citruspresse. Ei eksellent presse. Som presse citrusfrukta. Som appelsina. Og sitrona.”
Jeg rambla on and on, om de forskjellige fruktene, fruktenes opphav og hva sommeren bringte av freshe deilige drikker. Ho studerte den. Jeg hadde ho. Jeg showcasa utstillingsmodellen og demonterte den lett for å vise innholdet. Ho nikka og alt gikk i saktefilm. Salgsfeberen slo meg. Det var nå det skjedde.
Kap 3 – Æ tar to.
“Æ tar to.”
Hm?
“Æ skal ha to presse.”
“To?”
“Jepp.”
Jeg trodde ikke det var sant. Alt var bare rot i hodet mitt. Jeg skalv i beina. Hjertet banka og dunka som om ribbeina var sprinklene i et fengsel. Bevegelsen forplanta seg nedover til skrittet. Jeg kjente salget fullføre i buksene mine.
“La mæ bærre slå det inn her…”
Jeg svimla meg til nærmeste terminal. Så ikke klart. Alt var blurry. Skulle tro jeg hadde stekefett på linsene. Av typen ekstra tjukk og jævlig. Jeg slo inn navn. Adresse. Telefonnummer. You name it. Strengt tatt ikke nødvendig på småelektrisk, men jeg gjorde det. Og jeg var stolt.
Jeg takka så mye for handelen, og sendte ho avgårde. Jeg sto i fem minutter og summa meg. Tviholdte på skrivebordet. Gliste som en idiot. Booodø\glimt for eevig… alt var bare svada og herlighet. Og dette… var tidenes beste salg. Utvilsomt. Helt til ei dame kom og tok tak i meg…
Men det er en historie for en annen gang.